Juks, løgn, svindel og andre usannheter.

Vi jukser på masteroppgaver, vi ligger med naboen bak ryggen på vår kjære, vi smugspiser sjokolade når ingen ser oss og vi stjeler en femtilapp fra mors kåpelomme.

Hva er det som driver oss, hva oppnår vi, er vi alle like?

Nei vi er ikke alle like, noen lyger mer enn andre. Og da tenker jeg på folk som vi tenker på som folk flest.  Vi vet at personer med noen diagnoser er ekstra ivrige på å lyge. Narsissisten med sin manipulative kraft kjenner vi, vi er også oppmerksom på at folk med rusavhengighet lyger mye, både for seg selv og andre og vi vet at personer med personlighetsforstyrrelser schizofreni og bipolare lidelser ofte er fanget i egne løgner.

 Men det til side, blant folk flest, er det noen som lyger mer enn andre?

Ja, i følge leder i den Australske psykologforeningen, Meredith Fuller er det det. La oss hilse på de;

Ja-personen, den som alltid søker å tilfredsstille andre. Hun som ikke klarer si nei av frykt for å såre andre eller ikke bli likt. Når hun da skal trekke seg fra en oppgave hun har sagt ja til, eller en dugnad de har meldt seg på, kommer løgnen. Og de mest fargerike unnskyldninger kan trille ut av personen med den største letthet. På skolen kan denne personens bestemor dø å bli begravet flere ganger i løpet av et år for å dekke over skulk.

Vaneløgneren, han som har gjort det til en vane å lyge til seg selv og sine nærmeste. Det er han som ikke lenger elsker sin kone, men tenker at han ikke vil orke å leve alene, og derfor lyger for sin kone og sin familie for å opprettholde en fasade. Det kan være hun som hater jobben sin, men som ikke tør si opp og ta steget ut i usikkerheten og lyger for kolleger, venner og familie om hvordan arbeidshverdagen er. Disse løgnerne blir over tid en vane, løgnen blir en slags nummen sannhet.

Den engstelige, denne personen går på eggeskall, i et forhold eller kanskje på jobben hvor en vanskelig kollega får fram løgnen. Dette er en nedadgående spiral, å lyge for å unngå ubehagelige konfrontasjoner, forsterker reaksjonen når løgnen kommer for en dag.

Oppmerksomhetssøkeren, dette er personer som har «hatt tidenes værste morgen» eller har ligget med influensa, når de egentlig bare var litt forkjølet. Den dramatiske oppskaleringen har, over tid, en tendens til å eskalere for å sikre nok oppmerksomhet og sympati.

Ja vel, så lyger mange av oss fra tid til annen, men hvordan står det til i vår profesjonelle hverdag, er det bare Borch og Kjerkhol som jukser?

ResumeLab gjennomførte en undersøkelse med  1914 deltagere i noe de kalte «Job applicant behavior survey», der gjorde de flere interessante funn.

Vi lyger mer enn vanlig i jobbsøknader og i jobb intervjuer. Særlig lyger vi om  jobbtitler og ansvar vi har hatt, 52% sa at de hadde mer ansvar enn hva de faktisk hadde, 45% løy om antall personer de har lederansvar for og 37% løy om lengden på arbeidsforholdet.

Vi lyger mye i CVen våre, i et rom med ti personer er det bare tre som ikke har løyet på sin CV!

Og, hold deg fast, enda flere lyger i jobbsøknaden (76%).

Vi lyger om titler, navn på selskaper vi har jobbet i, vi finner til og med på stillinger vi har hatt som ikke finnes.

Faktisk viser undersøkelsen at vi lyger mye mindre om hull i CVen, skoleresultater eller tekniske ferdigheter, enn om hvor vi har jobbet og ansvar vi har hatt, akkurat det er verdt å merke seg når du skal intervjue en jobbsøker.

Og kanskje er det ikke så rart at våre ministere lyger mer, kan jeg påstå at de lyger, nei, men juks og løgn er vel litt det samme? Det viser seg nemlig at de med utdannelse på masternivå eller høyere, lyger mer i søknader enn de med lavere utdannelse. Funnene viser at blant personer med master eller høyere grad, så sier 90% at de har løyet noe eller ofte i søknader, mens blant de uten høyere utdannelse lyger 83% i søknader. Det jeg ble glad for å se, ettersom jeg bare har en bachelor, er at blant de med bachelor eller tilsvarende lyger bare 69% i søknaden.

Om undersøkelsen er representativ eller ikke, for våre hjemlige forhold er noe usikkert, men det er en klar og nedslående tendens at  folk flest, og de er det mest av, lyger så det renner i søknader, på CV-er og i jobbintervjuer.

Derfor er det så utrolig viktig å trene på å bli en god jobbintervjuer, med et strukturert intervju og god metode kan du avdekke de viktigste løgnene og sikre at du ansetter den rette!

Og til deg som skal søke jobb, du behøver ikke lyge, en god skrevet og gjennomarbeidet søknad og cv, sammen med grundige forberedelser til intervjuet, kommer til å lande drømmejobben uten løgn, tro meg!