Noen mener den Internasjonale kvinnedagen har gått ut på dato. Men erfaring viser at 8.mars hverken er en "må brukes innen", eller en "best før dato". Dette er en dato for å sette fokus på noe som i enda større grad burde være en sak på agendaen hver eneste dag.

Men vi har jo kommet så langt, og dessuten er det ikke alle kvinner som ønsker en karriere, mener noen. Og de har helt rett. Vi, her hjemme har kommet langt, og det er riktig at ikke alle kvinner ønsker en karriere.

Det at noen ikke ønsker en karriere er vel knappest et argument for at det ikke skal være like mulighet for de som ønsker, eller for de som er nødt til å velge karriere. Og hvor langt har vi kommet? Det er dokumentert at vi bor i et land som er blant de med aller mest likestilling. Det er jo strålende, men 8. mars-stemmen har fortsatt mye på agendaen her hjemme, som foreksempel:

Lønnsforskjeller: Ifølge SSB (Statistisk Sentralbyrå) tjente kvinner i Norge i gjennomsnitt 86,7 prosent av menns lønn i 2020. Dette indikerer at det fortsatt er betydelige lønnsforskjeller basert på kjønn, til tross for at Norge er et av verdens mest likestilte land.

Andel kvinner i lederstillinger: Ifølge tall fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) var kun 32 prosent av lederne i norske bedrifter kvinner i 2020. Dette viser en vedvarende utfordring med å oppnå likestilling på ledernivå.

Kvinner i deltidsarbeid: En betydelig andel av kvinner i Norge jobber i deltidsstillinger, noe som kan begrense deres karrieremuligheter og inntjeningspotensial. Ifølge SSB var 41 prosent av norske kvinner i arbeid i deltidsstillinger i 2020, sammenlignet med 12 prosent av menn.

Foreldrepermisjon og karriereavbrudd: Selv om Norge har en omfattende permisjonsordning for både mødre og fedre, velger mange kvinner å ta lengre permisjon for å ta seg av barna. Dette kan føre til karriereavbrudd og utfordringer med å komme tilbake til arbeidslivet på samme nivå som før.

Diskriminering og trakassering: Undersøkelser har vist at kvinner i norsk arbeidsliv fortsatt opplever diskriminering og trakassering basert på kjønn. En studie fra Institutt for samfunnsforskning fant at over en fjerdedel av norske kvinner har opplevd trakassering på arbeidsplassen.

Disse tallene og forskningsfunnene viser at selv om kvinner har gjort betydelige fremskritt når det gjelder deltakelse i arbeidslivet og tilgang til utdanning og karrieremuligheter i Norge, møter de fortsatt utfordringer som kan påvirke deres muligheter og opplevelser på arbeidsplassen.

Et tiltak som har vært mye omtalt er kvotering av kvinner inn i styrene, dette er noe jeg har sett på nært hold. Jeg antar at hensikten med et slikt tiltak er å få flere kvinner i ledende stillinger. Kvoteringen har virket ved at det nå er flere kvinner i styrene, men bidrar det til flere kvinner i ledelse? Jeg er usikker. Olympiatoppen kan jeg ikke mye om, men jeg antar at målet var å ta flere medaljer i OL. Jeg vet ikke, men jeg er ganske sikker på at Olympiatoppen ikke utelukkende jobbet med utøvere som allerede var ledende nasjonalt, jeg vil tro at de hadde fokus på breddeidretten, talentidentifisering og karrierebygging fra talent til stjerne.

Jeg mener at vi må ha et mye sterkere fokus på å få flere kvinner inn i ledende stillinger, og en mye bedre og bredere plan for hvordan vi jobber med talentutvikling i virksomhetene. Det er i virksomhetene, der hvor folk flest befinner seg, at jobben med å skape like muligheter og lik lønn for likt arbeid må skje. 

Og til slutt, vi er et av de beste stedene i verden for likestilling, det sier mye om hvordan det står til i resten av verden, vi lever i et 1% samfunn når det kommer til levestandard, lønn, sosiale støtteordninger og muligheter for karriere. Etter min erfaring, ettersom jeg er så privilegert at jeg kan reise og oppleve andre kulturer, er behovet  for kvinnedagen skrikende. Spør kvinnene som tar inn på Lupane womens center i Zimbabwe.