Hvilke krav stilles til oss når vi driver selvledelse og hva kan vi forvente av vår leder?

Jeg leser, under avsnittet «personlige egenskaper», i en stillingsannonse som Direktoratet for sikkerhet og beredskap har ute, at «du er trygg i lederrollen og har god evne til selvledelse».

God evne til selvledelse. Umiddelbart tenker jeg at jo, jeg kan passe på meg selv, men hva er egentlig selvledelse.  Jeg møter dette begrepet ofte når vi snakker om det moderne arbeidslivet. Er selvledelse bare et annet ord for full frihet? Eller følger det uuttalte forventninger og ansvar med begrepet? Dette gjør meg nysgjerrig.

La oss prate om deg som medarbeider først, hva innebærer selvledelse for deg. 

Om du i dag innehar en stilling som medarbeider eller leder hvor virksomheten har kommunisert at det forventes, eller er gitt rom for selvledelse, da må du jo ha et forhold til hva selvledelse er. Du må ha et bevisst forhold til hva som ligger av forventning til hvordan du utøver din selvledelse og det, er noe mer enn  jeg først antok. Selvledelse er nemlig noe mer enn at du kan passe på deg selv.

Det finnes mange ulike tolkninger av hva selvledelse er, så først bør du forsikre deg om hva din virksomhet definerer som selvledelse. På et vis kjenner jeg at selvledelse er en form for oppløsning av taylorismen. Mindre styring av medarbeideren og en gradvis maktforskyvning tilbake til den ansatte. Samtidig er jeg ikke så sikker på at det var hensikten, jo til en viss grad. Jeg ser for meg at virksomheter som oppmuntrer til, og forventer selvledelse, ser det som et bidrag til økt produktivitet. Men jeg er sikker på at det ikke betyr at det er rom for et opprør mot taylorismen. Den dagen selvledelse ikke gagner virksomhetens produksjonskrav eller indre kultur, tror jeg ledelsen vil sette ned foten og være tydelig på grenser, rammer og krav.

Er det her vi ser konturene av hva selvledelse i praksis er på arbeidsplassen? Begrepet selvledelse signaliserer med sammensetningen av selv og ledelse at du skal ta et ansvar, og at du må gjøre det uten at noen gir deg instrukser. Det betyr at med selvledelse følger en forventning om at du har beslutningskompetanse. Skal du forvalte klok beslutningskompetanse må du ha tilgang til informasjon, og kanskje også ressurser, for å ta riktige beslutninger. Det fordrer igjen at du er trygg i deg selv og føler deg komfortabel med eget kompetansenivå. Om du kjenner at du ikke har tilstrekkelig med informasjon eller kompetanse til å fatte beslutninger, så ligger det i selvledelse en forventning om at du selv tar initiativ til, eller ber om, å skaffe mer informasjon eller utvikle din kompetanse.

Således kan vi se at selvledelse krever mye av deg, du får et mye større ansvar for å skaffe deg det du trenger for å løse oppgavene dine, det kan faktisk være at selvledelse krever at du selv identifiserer dine egne oppgaver. Kan vi da si at selvledelse krever at du trives i ensomhet?

Kanskje ikke bokstavelig, for selvledelse krever i høyeste grad at du er i interaksjon med andre, så sosialt er du ikke ensom, men du er svært alene om å finne din vei i oppgaveløsningen. Vi vet også nå, etter flere år med fokus på selvledelse, at selvledelse legger et stort press på deg. Forskning har vist at virksomheter som gjør utstrakt bruk av selvledelse ofte har medarbeidere med et høyere stressnivå enn ellers. Det er baksiden av ansvarligheten og engasjementet medarbeiderne føler ved selvledelse. Det stiller særlige krav til virksomheten i oppfølging av medarbeiderne. Men er ikke det et paradoks at selvledende medarbeidere krever særlig oppmerksomhet for å ikke kjøre seg selv for hardt? Om ledelsen skal være tettere på, da blir det ikke rom for selvledelse. Da er vi ved det som kanskje er det aller viktigste å være oppmerksom på ved selvledelse. Selvledelse stiller særlige krav til deg om å være tett på din leder, ikke omvendt. Du blir selv ansvarlig for å be om støtte, du er selv ansvarlig for å kjenne på din egen kapasitet.

Det betyr ikke at ledelsen kan lukke døren til sitt lønnkammer og ikke tenke på deg før du banker på døren. Selvledelseskultur stiller også særlige krav til ledelsen. Din leder må nemlig gjøre seg tilgjengelig, men uten å gå inn å korrigere eller styre. Dette er en svært krevende ledelsesform som få er blitt godt trent i. 

Er selvledelse for alle? Jeg har lurt på, men er usikker på om jeg har gode svar på, om selvledelse er for alle personligheter. Om vi tenker på beslutningskompetanse, beslutningskompetanse handler ikke bare om å ha kompetanse og ressurser, det er jo også et spørsmål om hvilke personlige egenskaper du har. Er du svært analytisk har du en annen beslutningsprofil enn om du er mer intuitiv og risikovillig. Er det da slik at selvledelse passer bedre til noen personlighetstyper? Er det slik at selvledelse gir særlig handlingsrom og makt til noen typer personlighet framfor andre? Om så er, hvilke konsekvenser får det for virksomheten på lang sikt?

Det antydes i ledelseslitteraturen at selvledelse kan bidra til et mer uformelt hierarki og at medarbeidere som er uredd for å ta plass kan få mer makt og rom for å dyrke sin egoisme. Jeg vet ikke, men det aner meg at det betyr at det er noen personlighetstyper som blomstrer ved selvledelse mens andre, kanskje de som typisk fokuserer på sikkerhet, kvalitet og struktur, kan komme i skyggen av medarbeidere som drives av og liker makt, oppmerksomhet og endring. Står virksomheter som da dyrker selvledelseskultur i fare for å undergrave kvaliteten i sine egne produkter og tjenester over tid? 

Jeg tror selvledelse har mange fordeler; ansvarlige og deltagende medarbeidere. Initiativ dyrkes og medarbeiderne tar på seg mange av ledelsens oppgaver. Men det krever at ledelsen (virksomheten) klarer å forankre mål og retning uten tradisjonell instruksjonsledelse. Særlig stiller det krav til at lederne gjør seg tilgjengelig og videre at lederne klarer å se medarbeidere som faller «utenfor» systemet og hente de inn igjen.

Skal selvledelse som strategi lykkes over tid vil det kreve en oppdatert trening av lederskap i virksomhetene, utstrakt bruk av uformelle møteplasser (både fysiske og digitale) for kontinuerlig informasjonsdeling og observasjon. Har du et bevisst forhold til hva selvledelse innbærer for deg? Hvilken informasjon trenger du? hvilke ressurser må du ha tilgang til? Og, tar din virksomhet selvledelse på alvor og har en gjennomarbeidet strategi for hvordan ledere skal trenes i å være tett nok på uten å gå i veien?

Det er kanskje et tema for neste all-møte?

Nå skal jeg gjøre et stykke selvledelse og se om jeg klarer å oppdage alle mine skrivefeil og ulogiske slutninger. Hva tror du, lykkes jeg?